RSS
 

My Dog

06 jan

Ja da er det vel på tide med en liten oppdatering og My dog er allerede i gang. Terrreiere var heldig vis på lørdag og søndag i år så da blir den en tur til Sverige i morgen med Lene.

Det er totalt 4027 hunder påmeldt og på lørdag skal 2149 hunder i aksjon. Av disse så er det kun 9 parson og ikke vet jeg om noen som skal dit heller. Men vi får krysse fingrene og se om Ellie kan sjarmere dommer Lokodi Csaba Zolts fra Romania. Noen som kan fortelle meg hva fornavnet er på denne mannen/damen? Bør jeg stille med miniskjørt?

Jeg hadde egentlig antrekket klart men det kan alltids revurders hvis miniskjørt kan vise seg å være fordelaktig…….

Jaja vi reiser kl 3 i natt og igjen lurer jeg på om jeg er koplett gal eller hva som er galt med meg (trenger ikke svar på det) stå opp midt p natten for å dra på hundeutstilling. Får håpe at fargen på sløyfa i hvertfall ikke blir blå da…..

Hvis det blir feil farge så er det godt det er mye å handle der. Litt shoping hjelper alltids på humøret…..

Handle "gaten" på My Dog

 

God tur til meg selv og Lene, kjør pent:-)

 
No Comments

Posted in Diverse

 

God jul

24 des

Da ønsker vi alle sammen en riktig God jul.

Vi skal snart ut å nisse litt:-) 

 
No Comments

Posted in Diverse

 

Nok er nok…

21 des

Hemm jeg lurer på om det er bra for hjertet å være så mye sint og frustrert… Jeg får vel si at det er selvforskyldt siden jeg har en tendens til å melde meg til alt frivillig arbeid innen det jeg brenner for. Men denne gangen har jeg valgt å gjøre noe med det. Dere skjønner sikkert ikke plukket av hva jeg snakker om, men nå har jeg meldt meg ut av Norsk Araberhest foreningen. Jeg syntes egentlig det er litt synd, jeg har vært medlem siden begynnelsen av 90 tallet tror jeg så jeg har faktisk vært medlem en stund. Men nok er nok, er ikke bare hundeverden det er krangling. Ikke rart det er krig i verden sier bare jeg…..

Jeg syntes jeg har vært med på å bidra der også. Jeg skrev mitt første innlegg til araberhest bladet allerde i 94/95 siden det har jeg vært medlem av styret, vært med på å arrangere flere utstillinger, vært med å skaffet hingster til FC cup osv. Jeg har vært på omtrent alle utstillingene her i Norge både som handler og som tilskuer. Ridd hest på hingstekåring (skrekk og gru) ikke mitt stolteste øyblikk akkurat men jeg har prøvd å hjelpe til å bidra der det har vært nødvendig. Men nok er nok.

Hvordan noen få mennesker kan lage så mye faanskap skal man jammen lete lenger etter. Det er tydelig at det er noen mennesker som har for mye fritid i denne foreningen og som da bruker sin tid på å ringe rundt å slenge dritt om andre og baksnakker selv noen av sine beste venner. Til og med synke så dypt at man snakker dritt om en død mann er det noen som gjør. Alt for saken vet du. Han skulle bare vist at det var flere mennesker som hørte den samtalen, det er noe som heter høytaler på dagens mobiler….. Det er helt tydelig at man skal gjøre så godt man kan for å “knekke” personer som får til noe, den gode gamle janteloven passer nok her,  samt god gammeldags hevn.

Så da ble til slutt valget enkelt siden jeg ikke har araberhest selv og man får i hvert fall ikke noe igjen for å være medlem der bortsett fra syting, klaging og drittslenging og det kan jeg finne andre steder også….. Jeg vet ikke helt men jeg tror ikke alle har fått med seg at dugnads ånden faktisk er i ferd med å forsvinne og man bør holde på de som faktisk bidrar. Det beste jeg hørte var at man ikke klarte å legge ut møtereferater det siste halve året fordi man er så opptatt med jobb, egne hester og masse andre ting. Seriøst, har man sakt ja til et verv så får man jammen sette av tid til det. Har man ikke tid så si nei da. Ingen ting er værre en å ha noen med seg i et styret som bare er det for “morro” skyld eller at man fikk en fin tittel med på kjøpet. Kanskje det ser bra ut på CV’en. Ikke vet jeg…..

Også er hva med de som ikke en gang bor i Norge men som skal blande seg inn i den lille foreningen så syntes jeg det blir litt drøyt.

Enkelt personer faktisk har mye å si i en slik liten forening og vår tidligere formann var en av de. Han må få mye kreditt for at foreningen gikk så bra i så mange år. Etter hans bortgang ble det totalt kaos og alt falt i grus, ikke med en gang, men sakte men sikkert. Jeg tror faktisk ikke det er så mange som vet hvor mye han gjorde for foreningen som ingen andre har vært villig til å gjøre etter hans bortgang. Hvordan han faktisk holdt tak i alt og klarte å styre i mellom hva som var rett og galt. Hvor mye tid han brukte på å ringe rundt for å folk til å bidra, komme på utstiling osv. Vi skulle bare vist halvparten så hadde man kanskje ikke vært der man er i dag. Ikke det at han heller var perfekt men han hadde i vært fall en stå på vilje og brant for oppgaven sin.

Uansett nå er jeg ferdig og takk for det. Kanskje man kan vurdere å melde seg inn igjen en gang når det forhåpentligvis blir litt skikk på ting igjen men frem til da. Takk og lov at jeg er ferdig.

I ventetiden fortsetter jeg selvfølgelig å reise på utstillinger og koser meg med venner og kjente. Jeg har tross alt fått oppleve masse pga denne araberen vi alle egentlig er så glad i. Bare så synd at denne missunnelsen så ofte får overtaket……

Til slutt tenkte jeg å lage et lite minnealbum på noe av det jeg har vært med på opp igjennom tiden med arabere.

SimpleViewer requires JavaScript and the Flash Player. Get Flash.
 
 

Ikke lenge igjen….

13 des

til det er jul og ikke lenge til nytt agility reglement trår i kraft. Angående sist nevnte er det full diskusjon på agility forumet. Jeg har for en gang skyld valgt å ikke bli sint og tenker at dette er nok en grunn for å jobbe med å komme seg inn i et forbund som vil ha oss, slik at vi kan få mer råderett over oss selv. Jeg vet at NKK fortsatt kommer til å styre f.eks et ag regelverk, men kanskje det er mulig å få til noe annet en KG.

Det kan virke som om KG ikke helt har tatt hensyn til alle kommentarene som har kommet inn og lagt til litt her og der til egent “ille” befinnenende. Jeg ser at den store diskusjonen nå er belønning utenfor ringen. Dette må komme fra 2.5.4 påvirkning. Der står det at man ikke har lov til å ødelegge for andre samt at det ikke er lov til å påvike hund ved hjelp av en person, gjenstand etc fra utsiden av ringen.

Ødelegge for andre, ja det blir det jo gjort hele tiden spør du meg, det er mer enn en gang at Kyrre i sin ungdom løp ut av ringen fordi noen skulle passere omtrent under ringbåndet akkurat når vi skulle forbi der. Det kaller jeg å ødelegge for andre jeg. Hva skal skje med den personen da? utvist eller rødt kort? Jeg tenker da at det kanskje er på tidet at de som arrangerer blir flinkere til å nekte folk å sette teltene så innmari nærme ringen. Noen steder er man flinke men noen steder må man jo omtrent gå under taket på teltet for  komme forbi. Er man så nærsynt får man rett og slett skaffe seg briller altså…..

Så er det denne påvirke hunden. Jeg har som sakt for en gang skyld valgt å ikke bli sint og velger å tro at det her er ment at man ikke skal få hjelp fra en person på utssiden av ringen, eller at det står en person i målområdet og f.eks piper med en leke når hunden kommer inn på oppløpet. Jeg tror ikke de mener at man ikke har lov til å belønne hunden når man er ferdig med løpet sitt. Angående bånd i bøtte det velger jeg å ikke kommentere.

Som sakt jeg velger å tro at jeg kan få belønne hunden min når jeg kommer ut av ringen. Agility skal være gøy for hundene og de er vant til å jobbe for å få belønningen og jeg velger igjen å tro at de som også sitter i KG ønsker at hundene fortsatt skal syntes ag er gøy!

Det jeg syntes er værre er dette med påmeldingsavgift og refundering av den, dette reglementet gir deg ikke mulighet til å få igjen noen penger. Kun ved dommer endring og da en andel av påmeldingsavgiften. Jeg syntes jo det er hårreisende. Ikke nok med at man får en syk hund eller man kanskje er syk selv eller hva med når hunden din dør. Skal man virkelig ikke få igjen påmeldingsavgiften….

Røde kort plager meg ikke noe særlig, oppfører man seg ikke vettu så kan de peronene gjerne få rødt kort spør du meg. Man ser alt for mye at folk er sure på bikkjene sine når det ikke går så bra og det værste er at de ikke ser selv at det faktisk er de som viste feil, uansett så skal det ikke gå utover hunden.

Det er sikkert mye mer å kommentere også, f.eks hvorfor er det viktig at de løse delene på muren skal være som en halvmåne eller hva man kaller det.

NM reglene hvor skal man begynne osv osv

Opprykksnapp. Nå er vi tilbake til 3 feilfrie fra kl 1 til 2 og det samme fra 2 til 3 men da også blant de tre beste. Også kan man få opprykkene sine også på utenlandske stevner. Jammen synd dette kom så sent. Nå hadde jeg vært i kl 3 med Kyrre.

Jeg vet nå ikke om det er så viktig om det er 3 eller 5 feilfrie. Sliter man med å gå feilfritt så kanskje man ikke har noe i kl 3 å gjøre. Jeg ser flere som rykker opp med en gang de har fått nappene sine, selv om de kanskje ikke er helt klare for det enda. Det er greit å få litt hjelp med briefing ol men når man må ha det hver gang, er man klar for å gå i høyrer klasser da? Hva med å få såpass med selvtillitt at man faktisk vet hva hunden kan og hva den ikke kan og briefer ut i fra det.

Men nok om ag nå. Jeg skal ikke konkurrere med det første jeg. Nå har vi flytte tinn i møkkakjelleren igjen etter en lang utesessong i år og jeg er klar for terping på handling og svinger og vippe. Farten er god og vi begynner å få litt kontroll så jeg ser frem til en vinter med hoppteknikk kurs, helge kurs, My dog osv osv. Også kommer jo våren tidlig i år:-)

Agility er jo gøy så la oss fortsette å ha det gøy og ikke la andre ødelegge gleden for oss.

 
No Comments

Posted in Agility

 

Sur og grinete men med håp…

25 nov

Jeg har tatt meg selv i å være veldig sur og grinete i det siste og da spesielt på NKK. Jeg skulle jo i følge HS i NKK bruke ordet vi. De mente det er vi og ikke dem og oss. Så jeg går jo da egentlig rundt og er sur og grinete på meg selv jeg da….

Hva kan jeg gjøre med det? Akkurat nå kan jeg ikke gjøre så veldig mye men en gledelig nyhet i går var jo at i oppdatert program for Dogs4All så står det i rødt at det er NM i agility. Ikke dårlig. Jeg tar litt av æren for det etter å ha sendt noen mail og klaget å dette. I pressemelding sendt ut i går ble NM i ag “nevnt” slik de sa de skulle gjøre så da er et vel bare å vente da og se hva som skjer i helgen.

De siste to årene jeg har vært tilskuer på NM har jeg ikke en gang fått med meg resultater under veis lørdag eller hvem som egentlig har gått videre til søndag, rett og slett fordi det ikke har vært resultater før sent sent og da har jeg dratt som regel. Man kan jo håpe at resultat servicen blir noe bedre i år også får vi krysse fingrene for at underlaget er noe bedre også.

Jeg håper stadig og jeg håper at NM i år blir bedre for deltagerene, jeg håper at vi som ag utøvere kan prøve å samles og få til noe som er bedre for oss selv og jeg håper på en hvit jul……. Man kan kanskje ikke få alt man håper på her i verden men det er lov å håpe…..

Men over til noe mer gøy egentlig, mat og vinsmaking….

Jeg har reist litt i år og vært mye i Østerrike. Der har vi spist mye god mat og vi fikk også med oss en vinsmaking. En av mine nye favoritt steder var en resturant som ligger på Donau, ja på Donau. Halvparten av resturanten er på flytebrygge og man sitter da der og spiser om sommeren. Og spear ribbs’a er veeldig gode og veeldig mye mat. Et par bilder fra denne restauranten kommer her.

Her kommer maten

Dette var maten

Utsikten

Så over til vinsmakingen:-) Vi dro til en landsby ca 1 time utenfor Wien, ikke husker jeg hva den heter men den var stille og rolig. Det var da en lokal vin gård vi skulle til og der fikk vi mat og vin i lange baner. Hadde trodd vinsmaking var litt anderledes men her fikk vi mat også ble det vin til maten og man fikk påfyll også av samme vinen før man gikk til neste. 13 viner smakte vi på og med minst 1 glass pr vin så gikk det litt rundt for meg til slutt gitt.

Vi fikk også se på vinkjelleren selvfølgelig og smake på helt nye viner. Jeg skal ikke ta kreditt for neon av bildene det er det Rune her på jobben som får ta. Men sånn så det ut der i hvertfall.

Stille landsby

Inngangen til vin gården

Første glasset med vin....

På vei ned i vinkjelleren

Vin fat

En eldre type fat

Kollegaer

Selve vin produksjon

Hvorfor vente på glass når man har en hel tønne...

God til å suge var jeg også:-)

 Eller som jeg sa på engelsk “I’m an excellent sucker” :-)

 
 

NKK fornekter seg ikke

22 nov

Jeg har hørt at man ikke skal sende mail eller sms ol når man er sint og man bør kanskje heller ikke blogge, men nå klarer jeg rett og slett ikke å la være.

Etter en helt uforglemmelig helg (12-13 nov) med mange nye grå hår på hode og NKK’s RS og åpent dialog møte dagen etter så klarer jeg rett og slett ikke bli noe annet enn sint når jeg ser NKK legger ut programmet for Lillestrøm og Dogs4All.

Sikkert mange som ikke skjønner hva jeg mener nå men la meg forklare. På Dogs4All skal årets NM i agility gå av staben, men la meg se, tror du det er nevnt i programmet eller i pressemeldingen som akkurat ble sendt ut. Neida, det er jo ikke så viktig med agility. Det er heller ikke så viktig med Nordisk i freestyle. Men utstilling der i mot det er viktig det. Tenk 6000 hunde rosm skal kjempe om Best in show tittelen, slik de legger det frem høres det ut som om man skal ha 6000 hunder i ringen på en gang. Ja det kunne jo vært litt gøy og kanskje minnet noe om sirkus NKK.

Forrige helg var NKK veldig opptatt at det var ikke dem og oss men det er vi. Det er vi som skal stå sammen og blablabla….. man føler seg ikke så mye av et “vi” når man ikke blir nevnt en gang. Jeg sendte en mail til presseansvarlig og da fikk jeg som svar at det skulle sendes ut flere pressemeldinger og i morgen skulle fokus være på kreativ lydighet men at NM i ag også ville bli nevnt. Joda hyggelig det at det skal bli nevnt, men fortjener ikke et NM mer enn det?

og det bringer en tilbake til underlaget på NM. Det har vært mye frem og tilbake om underlaget som NM skal gå på og tilslutt fikk vel et svar om at underlaget i år skulle bli preparert på best mulig måte og at en hundeklubb skulle ha ansvar for dette. Når jeg spurte noen fra denne hundeklubben så viste ikke de hva som skulle gjøres med teppet….. Ser man på antall deltagere så ser man det at det er mange som ikke møter opp i år og NM blir kanskje noe amputert. Jeg skal nå reise opp og se på uansett, må jo heie på kjente og kjære og søndag skal Ellie stilles ut. Med en påmeldingsavgift på over 400 kr så blir det sikkert et dyrt sløyfebånd i en annen farge enn det jeg helst vil ha:-)

Jeg har spart på et bildet i lang tid nå og må bare legge det ut nå. Dette bildet ble tatt for en stund siden på en stor utstilling og denne hunden vant faktisk, jeg trodde ikke det skulle være mulig med slike bakben men hva vet nå jeg om sunne bakbensvinkler som dommeren ikke kan…..

 
 

Ellie propelli

16 nov

Da er det på tide og oppdatere slik at jeg ikke blir trist av å se på min egen hjemmeside. Trist er jeg nok fortsatt med jeg har hørt nå mange ganger at tiden leger alle sår og den gjør sikkert det. Håper jeg har lang tid da i hvert fall…….

Men ei som nyter godt av å ha blir “enebarn” er jo Ellie så hun er nok strålende fornøyd. Vi har trent mye agility i det siste, vi går på lydighetskurs og vi har gått på sporkurs.

Det blir ikke så lang blogg så jeg skal bare legge inn noen bilder fra brukskurset også får jeg se om det ikke blir litt mer skriving senere. Var på RS for NKK i helgen og du kan velge, enten så drar man av seg hårene i frustrasjon eller så blir de bare grå og faller av. Mange menn med lite hår var det i hvertfall av de som har vært med en stud. Ikke skjønner jeg hvordan folk orker å utsette seg for det greiene der år etter år. Tror 3 ganger er nok for meg……..

Men tilbake til bildene, jeg legger ut alle bildene i album om jeg får det til så får dere bare gjette på hvem som er på bildene.-)

SimpleViewer requires JavaScript and the Flash Player. Get Flash.
 
No Comments

Posted in Diverse

 

Bare en hund….

05 okt

Kyrre var ikke bare en hund i mine øyne og helt sikkert ikke i sine egne øyne heller. Kyrre var noe for seg selv og de fleste som kjente ham er nok enig med meg der.

Jeg hadde en dyretolk som snakket med ham for et par år siden. Mange sier at det bare er tull men der var det mye sant spør du meg. Kyrre hadde høye tanker om seg selv, han syntes han var smart, rask på agility banen også var vi veldig strenge på mat. Han hadde lært meg  å gi ham flere godbiter på feltene, derfor hoppet han av de og han bjeffet på folk for det fikk ham til å føle seg vel. Han ville skremme de litt. Ikke så veldig mange som ble skremt av ham men noe var det jo….

Hva syntes jeg om Kyrre da, jo han var verden beste venn, bråkmaker og koseklomp med verdens vakreste øyne og uttrykk. Han smilte liksom når han var fornøyd.

Han som alle andre hunder var alltid glad selvfølgelig når jeg kom hjem så det er kanskje ikke noe spesielt men for et bråk han lagde. Han hadde en egen måte å “kvekke” på slik at han fikk oppmerksomhet og han skulle alltid opp på armen og stå med bakbena på bukse kanten og forbena på skuldra også et sleik på kinne også skulle han ned igjen. Han hadde blitt utrolig glad i å kose og ligge i arm kroken var nok favoritten, med hode over armen eller når han var ekstra kosen la han hode sitt over halsen min eller stakk den kalde nesa si inn i halsgropa, da flyttet han ikke på seg av fri vilje. Hvis jeg var syk da var han alltid der og passet på og lå ved siden av meg, ikke noe mas om å komme ut han ble ved min side. Det samme hvis vi gikk tur i skogen alene, da gikk han alltid sammen med meg og passet på selv om de andre bikkjene fløy rund så var alltid han i nærheten av meg.

Det har alltid vært meg og Kyrre, han var ordentlig bortskjemt, fikk være med på alt og hadde egen dagmamma i min mor omtrent hele sitt liv. Det er ikke mange dagene han har vært hjemme alene i sitt alt for korte liv.

Som sakt han var en bråkmaker. Han kranglet med utrolig mange hunder og kunne bare fly rett på de, uansett om det var tispe eller hannhund, han bjeffet på alt og alle som banket på og kom inn døra hjemme eller passerer forbi hagen vår. Han var flink til å stikke ut døra når jeg skulle gå og kom det noen forbi da så var det rett etter for å bjeffe. Han knurret hver gang han tisset når vi gikk tur langs veien og for å komme høyest mulig så kunne han også faktisk gå på frembena noen ganger. Så hvorfor ble Kyrre sitt liv så kort. Det vet jeg  jo desverre ikke, jeg kan bare spekulere, vi bor i et tettbebygd strøk med 30 sone og godt opplyst vei så hvordan kunne noen klare å kjøre på ham….

Jeg skulle reise til Tyskland på torsdag og hadde levert Ellie og Tica hos mamma og pappa som skulle passe de. Lellan skulle passe Kyrre så jeg var en tur innom henne for å avlevere tepper, mat og litt snaks også dro Kyrre og jeg hjem, Lellan sa han kunne være hos henne den natten men fordi jeg var alene hjemme hadde jeg lyst til at Kyrre skulle være med meg hjem for da kunne vi kose oss sammen alene den kvelden. Når vi kom hjem ville Kyrre absolutt ut i hagen med en gang og jeg tenkte at det var ikke så rart for han hadde vært hos mamma på dagen og skulle da ut for å sjekke om det var kommet noen nye lukter. Det var jo tross alt han sin hage…  jeg slapp ham ut og gikk for å begynne å pakke. Etter ca 10 min syntes jeg det var rart at han ikke hadde sakt i fra at han skulle inn så jeg gikk til veranda døra og trodde han ville sitte på verandaen og vente på å få komme inn. Men nei der var han ikke. Ikke satt han på favoritt plassen sin heller og når jeg ropte så kom han heller ikke. Så jeg tenkte at nå har den “dumme” bikkja gått gjennom hekken og er borte til naboen og spiser katte møkk så det tyter ut av ørene hans eller noe. Så jeg gikk ut i hagen og mot gjerde for å gå inn til naboen. akkurat når jeg skritter over g jerde ser jeg til venstre og der ligger Kyrre midt i veien uten å lee på seg…..

For den som kjørte på Kyrre var det nok bare en hund men for meg så mistet jeg min aller beste venn…..

Tusen takk for alt min lille kjære Kyrre håper du har det bra der du er nå.

Jeg kommer aldri til å glemme deg.

 
1 Comment

Posted in Diverse

 

En super helg

05 sept

Ja nå har jeg vel egentlig sakt det meste på FB allerede men jeg må legge ut litt om det her også. Ble du nyskjerrig nå? Ja da må du lese videre da….

Jeg begynner egentlig med forrige helg, da hadde vi agility kurs med Petter Nordlien og Magne Alden. Vi booket kurset for mange måneder siden og jeg har sett frem til dette kurset lenge. Så langt i min agility “karriere” har jeg fortsatt ikke klart å gå en feilfri bane i konkurranse for vår svenske venn Magne. Litt irriterende egentlig, men sånn er det nå en gang.

Vi begynte fredag i regn med filming. Og regn gikk over i mer regn, lyn og torden, men film ble det og v i fikk gått igjennom og sett på de også. Ganske interessant å se hvordan man selv gjør ting i banen og ikke minst i sakte film slik at man får sett hvordan hunden hopper også. Har sett det før også og trodde at Kyrre var blitt flinkere på hoppingen sin siden vi ikke river så mye lenger, men neida. Satse gjerne 1-2 meter før et hinder slik at han så vidt får med seg baken over hindre. Han kan være glad han er kasterert han for eller så hadde han fikset saken selv på en pinne vil jeg tro…..

Sånn kan det se ut når kyrre tar sats…

Uansett vi hadde ikke akkurat flaks med været den helgen, skulle heller hatt svømmeføtter enn joggesko men jeg fikk til slutt knekt koden Magne og gått i det minste 1 feilfri bane på første forsøk….. Et Mykke bra kurs syntes jeg med masse mengde trenig og mange nyttige tips. Fikk et par rullgardiner til å skli opp eller kanskje det var noe som falt på plass ikke vet jeg:-)

Ja også var det denne helgen da. Lørdag og utstilling på Drammen travbane med Ellie. Vår suksess i utstillingsringen har så langt, som voksen ikke vært all verden, da Ellie propellie er litt liten. Liten og søt vet du:-) Så forhåpningene var i veldig store på lørdag. Det måtte jo regne da også selvfølgelig og Ellie er ikke veldig glad i regn og bli våt på bena. Men ringen var i hvertfall på grus og ikke gress og det hjelper en del. Så nå fikk vi i hvertfall gått og vist noen bevegelser og ikke bare surre rundt slik hun gjorde på Bjerke. Uansett resultatet ble BIR også fikk hun cert også. Det var gøy det:-)

Jeg har desverre ikke noe bilde av Ellie med alle rosettene sine og medaljen sin, har prøvd å ta bildet av henne før selv og det blir lite flaterende som regel. Så jeg får komme tilbake med et bildet når jeg får litt hjelp.

Søndag ble også en bra dag, da var det duket for ag konkurranse i Drøbak. Målet for dagen var feilfritt ag løp. Dommer Petter prøvde å gjøre det vanskelig for oss med to tuneller og et møne rett ved siden av hverandre. Men Kyrre gutten sin var helt på nett med meg og gikk først balanse feltet også en knall vippe, en super slalåm inngang og til slutt også møne feltet og ingen hinder riv:-) Ja da ble det feilfritt da….. men så var det den tiden da. Måtte vente i over en time for å få resultatet og denne gangen var det ikke noe 0.15 sek som knakk meg, så det ble helt feilfritt og ingen tidsfeil. En smule fornøyd Linda på premie utdeling. Anita knipset foto og sånn ble det…

 

Ellie i Paris

20 jul

Paris ja, det har vært en tur under planlegging i mange måneder. Eller ikke så mye planlegging kanskje men den ble i det minste bestemt og bestilt tidlig.  Dersom det er noen som ikke vet hva som skjedde i Paris så var det verdens vinner utstilling der 7-10 Juli. Det var også noe som jeg fortsatt tror heter fransk vinner også.

Uansett la meg starte fra begynnelsen.

Step 1: Bra pels…. Skal man på WW så må man jo ha pelsen på sitt beste i det minste, i hvertfall om man har ei lite tulle med øyne brune…. Ellie ble tatt ned i april og så ut som en liten mini daltmantiner og det tok sååååå utrolig lang tid før det begynte å komme seg.  1 måned før så var hun fortsatt gjennomsiktig med masse brune prikker. Hva gjør man da? jo da gir man en vitamin B sprøyte og drar en tur på fjellet hvor det fortsatt er snø og kaldt. da får man fin hvit pels på kort tid. Jeg vet ikke om det faktisk var det som gjorde utslaget men pelsen kom nå på den uken.

Step 2: Utstillingstrening… Ellie ble sist stilt i Mjøndlaen hallen i Mars, så når det var Parson weekend og Open show tenkte jeg at dit må jeg dra og i hvertfall få prøvd en gang før jeg skal til Paris. Hun er jo et lite knøtt på 31.5 cm så det kunne jo være gøy å se hva dommeren syntes. Og ja hun syntes hun var liten gitt. Så det ble en 3 plass der. Det kom ikke som noe sjokk altså….

Step 3: Flytur i bag… hund i kabinen var blitt bestilt og da må man ligge i en liten bag som passer under sete. Er ikke så himla lett og trene på det men å trene på å være i bagen kan man jo gjøre. Og det gjorde vi og Ellie var ikke enig i at hun skulle være i den med lukket “tak”. Å bli bært rundt kunne aksepters og selvfølgelig godbitene.

Step 4: Klær til mor… hva har man på seg på en slik utstilling. Skjørt den ene dagen og dress den andre ble valget. I etterkant så ser jeg at det ble best resultater med skjørt så det får bli en del skjørt fremover:-)

Ellie og Linda, Fransk vinner

Ja da er det vel ikke så mange flere step eller joda det er det men dette var de viktigste bortsett fra selve fin trimmen da, men det gikk veldig bra og med kun litt hjelp fra Lena i Paris så så hun riktig bra ut.

Flyturen gikk bedre enn forventet, et griseøret kan gjøre så mangt og flyturen hjem gikk enda bedre. Men da var hun nok sliten etter å ha vært turist i Paris i to dager.

Men utstillingen ja. Den gikk som forventet for min del, men først må jeg fortelle litt om opplegget. Utstillingen hadde vært fin den om det ikke hadde vært for alle Franskmennene. Viste du at dersom folk ikke forstår hva du sier på FRANSK første gangen? Jo da sier du det bare litt mer irritert og litt høyere på FRANSK en gang til. Veldig bra taktikk fra ringsekretæren. Uansett rekkefølgen i klasse inndelingen var litt artig da, for juniorer går etter champion klassen. Helt logisk!

Det var en god del nordmenn med der nede og jeg er jo ikke så god på navn….. Torsdag og fransk vinner var det Kenneth (etternavn får dere gjette på) som var først inn i ringen. Jeg tror ikke det gikk like bra som han håpet men jeg husker ikke resultate heller…. kan jo ikke huske alt heller da…. neste man inn var Karianne og Bølle og jeg tror Lena og Uno var i samme klasse men det husker jeg heller ikke.

Uno

 

Har ikke noe katalog skjønner dere og husker er vist ikke helt som den en gang var. Jaja uansett Uno ble beste hannhund på fransk vinner og Jackie ble beste tispe.

BIR og BIM, Fransk vinner.

Bestemor Cleo ble også stilt ut og hun vant jakt klassen og fikk tildelt certet. Videre ble Jackie best i rasen, så forventningene til dag 2 var da ganske høye.

Men først var det finale ringen….og det var et kapitell for seg selv. Det skulle begynne halv to tror jeg og de var over to timer forsinket. Så da hadde man god til å ta noen bilder..

Premiene i finaleringen

De "blide" premiepikene

 Og når de så begynte så skulle de ha det ene etter det andre av rare ting først. Vi satt der of ventet i times vis på at Jackie skulle inn i gruppe finalen og slik så det ut.

Jackie og Monique i finaleringen

 Hun ble desverre ikke plukket ut:-( åja skulle jeg si noe om mine resultater også. Vi ble nr 3 i klassen med excellent etter at dommeren hadde målt oss omtrent 5 ganger. Han var veldig nøye p det den gode dommeren. alle hundene ble målt, spannet og målt rundt brystkassen. Ikke Ellie da, hun var det ikke nødvendig å måle på bortsett fra høyden. Hva han kom frem til kan jo ikke vært så ille siden det faktisk ble excellent…

Fredag og WW

Fredag var en behagelig da da vi ikke skulle begynne før 12.30. Fransk vinner var på morgenen også var WW på ettermiddagen. Ganske bra løsning syntes jeg…. Vi brukte morgene på å gå en tur i en park sak vi fant og koste oss litt. Var desverre ikke så fint være men fint hundevær var det. Litt enklere å komme inn i hallen var det også på fredag da vi allerede hadde bånd fra dagen før. Litt roligere i topplokket var jeg også helt til vi kom til hallen. Vi skulle egentlig være i ring 3 men plutselig skulle vi være i ring 2. Så begynte morroa. Dommeren kom men ingen andre kom. Det er slik her at man får nmmer utdelt i ringen og uten ringsekretær ingen nummer og ingen bedømming. Så der sto vi og ventet og dommeren satt og ventet. Det tok en evighet og vi måtte gå opp og klage før de sendte ned en ringsekretær, som forøvrig kom i noe som lignet et tennisantrekk. Hun hadde vel glemt bort tiden på tennisbanen da…

Dete innlegget ble velig langt så jeg gjør det litt kort nå. Resultatene ble at Jackie ble beste tispe men ble slått av hannen og ble da BIM og verdensvinner tispe. Cleo som da er mamman til Jackie (og Uno) ble verdensvinner veteran. Ellie ble ikke plassert og sendt ut med very good den dagen:-(

"Bestemor" Cleo. WW veteran

 

"Mamma" Jackie. WW tispe

Også lille Ellie

 

BIR og BIM WW2011

Man må jo si at det ble en vellykket utstilling for oss som reiste ned. Det er jo alltid gøy når venner gjør det bra på utstilling og spesielt gøy er det når det er “familie” (til Ellie da) som gjør det så bra.

Noe franskmennen hadde skjønt er at når man vinner noe så vil man ofte feire litt. SÅ de hadde egen stand hvor man kunne få kjøpt champis, enten et glass eller en hel flaske. Så da ble det noen flasker da. Får håpe Monique tilgir meg for å legge ut dette bildet men det skal sies at hun ble tvunget til å posere….og det er ikke all verdens bra kvalitet heller…

Monique i champis "rus" :-)

Resten av Paris turen kommer i neste innlegg og med mange bilder fra superfotograf Linda:-)

 
1 Comment

Posted in Utstilling