Bare en hund….

Kyrre var ikke bare en hund i mine øyne og helt sikkert ikke i sine egne øyne heller. Kyrre var noe for seg selv og de fleste som kjente ham er nok enig med meg der.

Jeg hadde en dyretolk som snakket med ham for et par år siden. Mange sier at det bare er tull men der var det mye sant spør du meg. Kyrre hadde høye tanker om seg selv, han syntes han var smart, rask på agility banen også var vi veldig strenge på mat. Han hadde lært meg  å gi ham flere godbiter på feltene, derfor hoppet han av de og han bjeffet på folk for det fikk ham til å føle seg vel. Han ville skremme de litt. Ikke så veldig mange som ble skremt av ham men noe var det jo….

Hva syntes jeg om Kyrre da, jo han var verden beste venn, bråkmaker og koseklomp med verdens vakreste øyne og uttrykk. Han smilte liksom når han var fornøyd.

Han som alle andre hunder var alltid glad selvfølgelig når jeg kom hjem så det er kanskje ikke noe spesielt men for et bråk han lagde. Han hadde en egen måte å “kvekke” på slik at han fikk oppmerksomhet og han skulle alltid opp på armen og stå med bakbena på bukse kanten og forbena på skuldra også et sleik på kinne også skulle han ned igjen. Han hadde blitt utrolig glad i å kose og ligge i arm kroken var nok favoritten, med hode over armen eller når han var ekstra kosen la han hode sitt over halsen min eller stakk den kalde nesa si inn i halsgropa, da flyttet han ikke på seg av fri vilje. Hvis jeg var syk da var han alltid der og passet på og lå ved siden av meg, ikke noe mas om å komme ut han ble ved min side. Det samme hvis vi gikk tur i skogen alene, da gikk han alltid sammen med meg og passet på selv om de andre bikkjene fløy rund så var alltid han i nærheten av meg.

Det har alltid vært meg og Kyrre, han var ordentlig bortskjemt, fikk være med på alt og hadde egen dagmamma i min mor omtrent hele sitt liv. Det er ikke mange dagene han har vært hjemme alene i sitt alt for korte liv.

Som sakt han var en bråkmaker. Han kranglet med utrolig mange hunder og kunne bare fly rett på de, uansett om det var tispe eller hannhund, han bjeffet på alt og alle som banket på og kom inn døra hjemme eller passerer forbi hagen vår. Han var flink til å stikke ut døra når jeg skulle gå og kom det noen forbi da så var det rett etter for å bjeffe. Han knurret hver gang han tisset når vi gikk tur langs veien og for å komme høyest mulig så kunne han også faktisk gå på frembena noen ganger. Så hvorfor ble Kyrre sitt liv så kort. Det vet jeg  jo desverre ikke, jeg kan bare spekulere, vi bor i et tettbebygd strøk med 30 sone og godt opplyst vei så hvordan kunne noen klare å kjøre på ham….

Jeg skulle reise til Tyskland på torsdag og hadde levert Ellie og Tica hos mamma og pappa som skulle passe de. Lellan skulle passe Kyrre så jeg var en tur innom henne for å avlevere tepper, mat og litt snaks også dro Kyrre og jeg hjem, Lellan sa han kunne være hos henne den natten men fordi jeg var alene hjemme hadde jeg lyst til at Kyrre skulle være med meg hjem for da kunne vi kose oss sammen alene den kvelden. Når vi kom hjem ville Kyrre absolutt ut i hagen med en gang og jeg tenkte at det var ikke så rart for han hadde vært hos mamma på dagen og skulle da ut for å sjekke om det var kommet noen nye lukter. Det var jo tross alt han sin hage…  jeg slapp ham ut og gikk for å begynne å pakke. Etter ca 10 min syntes jeg det var rart at han ikke hadde sakt i fra at han skulle inn så jeg gikk til veranda døra og trodde han ville sitte på verandaen og vente på å få komme inn. Men nei der var han ikke. Ikke satt han på favoritt plassen sin heller og når jeg ropte så kom han heller ikke. Så jeg tenkte at nå har den “dumme” bikkja gått gjennom hekken og er borte til naboen og spiser katte møkk så det tyter ut av ørene hans eller noe. Så jeg gikk ut i hagen og mot gjerde for å gå inn til naboen. akkurat når jeg skritter over g jerde ser jeg til venstre og der ligger Kyrre midt i veien uten å lee på seg…..

For den som kjørte på Kyrre var det nok bare en hund men for meg så mistet jeg min aller beste venn…..

Tusen takk for alt min lille kjære Kyrre håper du har det bra der du er nå.

Jeg kommer aldri til å glemme deg.

Legg igjen et svar

Din e-post vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>